Knus Nynazistene - Del 4.

For 6 året på rad inviterer svenske nynazister sine venner til den årlige nazieventen Salemmarsjen. Salemmarsjen startet etter at en gruppe unge menn i Stockholms forstad Salem var så uheldige å ta livet av en 17 år gammel blankskalle. De svenske nazistene grep øyeblikkelig sjansen til å tyne saken for det den var verdt og laget en "minnemarkering." Minnemarkeringen er en dårlig unnskyldning til å samle det som fins av brunsvidd slag i hele Skandinavia og til og med noen fra Tyskland (nazister fra Tyskland, hva blir det neste?).

Som sjølerklært venstreekstremist og wannabe jøssing, planlegger jeg selvfølgelig å dra til Sverige å stanse nazimarsjen. Min revolusjonære plikt.
Jeg skal sette meg på en buss, med prateglade pønkere og elementer fra den svarteste venstresia og kjøre den lange veien til Sverige, der skal jeg antagelig sove i en skitten kjeller som en eller annen anarkist kaller "hjemme." Så skal nazimarsjen stanses.
Det skal sies at det ikke er første gang jeg setter nesa mot Sverige for å "redda Joppe" fra nazistene. Dette blir faktisk fjerde gangen. Og resultatet fra de siste 3 turene må sies å være mindre vellykket. Men som man sier :4 is a charm.
Siden Mao har lært oss at vi skal lære av historien går jeg her gjennom de tre siste turene.

2003: Kom til Sverige, sov i kjeller,våknet med en psykisk ustabil hippies føtter i fjeset. Gikk på demo, ble på demo. Politiet kom og sperret alle utganger. Danske antifacister angriper politiet. Danske antifacister havner på sykestua. Politiet angriper demoen med gassgranater og batonger. Jeg havner under 12 svensker idet demoen velter. Det gjorde vondt. Så veldig få nynazister.
Hva jeg lærte: Hold deg unna hippier og dettende svensker.

2004: Kom til Sverige. Ble trakkassert av politiet. Spiste veldig god veggovelling til frokost. Går i tog for å stanse nazimarsj. Oppdager politi foran oss,snur, oppdager politi bak oss. Kommunikasjonssvikt mellom danske og svenske antifacister fører til at danske antifacister stormer politiet. Dessverre for meg var de konfrontasjonskåte danskene plasser enmass bak meg. Noe som resulterte i at jeg måtte løpe rett inn i politiets skjoldborg. Får et skjold i hue, ligger på bakken og tenker på hvor vondt jeg har det, blir tråkket på av løpende dansker. Veldig vondt. Blir så arrestert og puttet på en buss ut av Stockholm. Så veldig få nynazister.
Hva jeg lærte: Ikke vær førstemann inn i en mur med poltifolk. Hold deg unna løpende dansker. Kanskje dansker sånn generellt.

2005: Kom til Sverige. Hang litt rundt. Gikk for å stoppe nazimarsjen. Oppdager politi foran, snur, oppdager politi bak. Omringet. knuffer litt. Overgir meg. Puttes på buss til Kielferja. Drar inn i sentrum igjen. Prøver å stanse nazimarsj, men finner ikke noen nazister. Finner masse sivilpoliti. Låser meg inne på svenske Blitz (Cafe 33) grunnet velbegrunnede paranoide følelser. Svenske Blitz omringes av politiet. Så 3 nynazister.
Hva jeg lærte: Ikke la deg omringe av politiet. Løp som faen.

Noen av dere ville kanskje ment at det er å sløse med tid å prøve å stanse denne nazimarsjen gang på gang. Da glemmer dere at jeg representerer et parti med c1,5% på meningsmålingene og likevel bruker tia mi på å prate om revolusjon. Jeg er veldig vant med dårlige odds. Du varer ikke lenge som revolusjonær hvis du slutter etter å ha mislykkedes etpar (vanvittig mange) ganger.
Dessuten er det jo en sjanse for at vi faktisk klarer å stanse faenskapet og knuser det skandinaviske nazimiljøets største prestisjemarkering - en gang for alle. Det blir noe å fortelle barnebarna (eller skryte av på partikontoret).

Ring 98850185 ( påmelding til bussen. 250 kr tur/retur) hvis du vil møte Communistkickback i levende live og stå side om side med meg når politiet stormer forfra og danskene bakfra. Det blir vondt, det er imot masselinja, men det blir jævlig revolusjonært.

Fred ut.